SLS22
Samme batteribank – et annet energibehov
48 solcellepaneler, tre LiFePO4-moduler og Deye 12 kW er mye maskinvare. SLS22 viser likevel at grunnlast og produksjonsprofil avgjør hvor nær selvforsynt et anlegg kan komme.
20,16 kWp fordelt over dagen
Anlegget har 48 paneler på 420 W, altså 20,16 kWp installert solcelleeffekt. Panelene ligger med omtrent 3 graders helning og er fordelt med cirka en tredel mot øst, en tredel mot sør og en tredel mot vest.
Det tilsvarer omtrent 16 paneler og 6,72 kWp i hver retning. Fordelingen kan gi en bredere produksjonskurve gjennom dagen enn én samlet sørvendt flate. Samtidig avgjøres faktisk produksjon av blant annet årstid, vær, temperatur, skygge, systemtap og lokale forhold.
Tre batterier gir ikke automatisk semi-off-grid
Tre batterimoduler gir cirka 48,2 kWh nominell kapasitet. Med et DOD80-vindu er omtrent 38,6 kWh satt av til normal sykling. Batteribanken er dermed tilsvarende den på BB86, men SLS22 har en høyere grunnlast i forhold til tilgjengelig solproduksjon.
Erfaringen så langt er derfor at SLS22 ikke oppnår den samme svært lave importen som BB86. Det er ikke et tegn på at batteribanken er «for liten» isolert sett. Resultatet bestemmes av forholdet mellom døgnforbruk, tidspunktet for forbruket, solproduksjonen, inverterens effekt og valgt styring.
kWh og kW må vurderes sammen
Batteriets kWh beskriver hvor mye energi som kan lagres. Inverterens kW beskriver hvor raskt energi kan omsettes. Dersom lasten i et øyeblikk er større enn inverteren kan levere, må differansen fortsatt hentes fra nettet – selv om batteriene har mye energi igjen.
Det motsatte gjelder ved lading: stor solproduksjon kan ikke nødvendigvis overføres til batteriene raskere enn inverter, batteri, BMS og øvrig anlegg tillater. Derfor må dimensjonering starte med last- og produksjonsdata, ikke bare ønsket antall batterimoduler.
Neste trinn: måling og prognosebasert styring
SLS22 er blant anleggene som kartlegges for Local Solar Forecast. Kommunikasjon mot Deye skjer med Heinz-dongle. Dataene skal brukes til å forstå faktisk grunnlast, solprofil, SOC, import og eksport før styringen aktiveres.
Målet er ikke å love null import. Målet er å planlegge batteriets arbeidsvindu bedre: ha plass når rimelig eller egenprodusert energi ventes, unngå unødvendige effekttopper og bruke lagret energi når den har størst verdi. Løsningen rulles ut trinnvis og omtales som under utvikling til den er prøvd og dokumentert i felt.
Faglig ansvar – ikke bare salg av utstyr
Bjørn Tore Hovland er eier og installatør i Alfa Omega EM2CS AS, utdannet elektroingeniør og automasjonsingeniør, og har en mastergrad i jernbaneteknikk fra NTNU. Han har programmert siden ungdomsårene.
- Ti års undervisningserfaring fra fagskole og videregående skole, blant annet innen elektroteknikk, energi, produksjon og forsyning
- Ledererfaring for rundt 20 medarbeidere i jernbanesammenheng
- Tidligere elektrosjef ved papirfabrikk
- Har ledet flere elektroinstallatørbedrifter
- Har seilt som skipselektriker
- Tidligere driftsingeniør i Bane Energi, med arbeid innen strømforsyning til jernbanen
Det praktiske erfaringsgrunnlaget omfatter titalls solcelleanlegg og titalls energibanker. Han arbeider selv med vurdering, dimensjonering, installasjon, innregulering og oppfølging av batteri- og inverteranlegg. Erfaringene fra SLS22 brukes til å forstå hele energisystemet – fra solretning, grunnlast og momentan effekt til batteriets arbeidsområde, inverterens begrensninger og kommunikasjonen som kreves for styring.
Vi mener seriøsitet også handler om å vise begrensningene. Derfor skiller vi mellom installert kapasitet og dokumentert resultat, kaller utviklingsarbeid for utviklingsarbeid og tilpasser hvert anlegg etter målinger og faktiske behov. Kunden skal forstå både hva løsningen kan gjøre, og hvilke forutsetninger som må være på plass.
To anlegg – to resultater
Dimensjoner etter huset, ikke etter naboen.
Grunnlast, solretning, nettsystem, momentan effekt og ønsket driftsform må vurderes samlet før batteri og inverter velges.